Borregård

Det finnes en rekke flotte herregårder i Østfold fylke, og en av herregårdene som utmerker seg spesielt, er Borregård Hovedgård. Vakre Borregård har vært både kongsgård og herregård, og den flotte eiendommen ligger ved Sarpsborg, ca. 70 kilometer sør for Oslo.

Hovedgården ble internasjonalt kjent i 1993, da stedet huset mange av de hemmelige forhandlingene som resulterte i Oslo-avtalen mellom palestinerne og Israel.

Historie

Borregård har en rik og interessant historie. Dens historie går helt tilbake til Olav Haraldssons tid, som ifølge den islandske høvdingen, forfatteren og skalden Snorre Sturlasson, bygde gården som kongsgård.

Olav Haraldsson

Olav Haraldsson, også kjent som Olav Digre, og etter sin død som Sankt Olav eller Olav den Hellige, var konge i Norge i perioden 1015 til 1028.

Ifølge Snorre Sturlassons beretninger bygde Olav Haraldsson i år 1016 «en borg av sten, tømmer og torv tvers over nesset ved den store foss Sarp». Borgen ble starten på en voksende kjøpstad, hvor det senere ble bygget både kirke og kongsgård. Kongsgården fikk navnet «Gården i Borg», eller som de sa på godt gammelt norsk «Borgarhjerdi» eller «Borgargardr», mens vi i dag kjenner gården under navnet Borregård.   

Kongsgård gjennom flere hundre år

Gården i Borg fungerte som kongsgård i flere hundre år etter Olav Haraldssons tid. Gården var fast oppholdssted, spesielt på vinterstid, for Norges konger, og det skulle ta 300 år før gården gikk fra å være kongsgård til å bli overdratt til privat eie.

Det var Håkon V Magnusson som sørget for dette i forbindelse med byggingen av Akershus slott i 1307. Det var hans svigersønn, Havtore Jonsson, som ble den heldige og fikk overdratt gården i sitt navn den 13. januar i 1312. Da overdragelsen var et faktum, ble residensbyen Borg historie. Byen ble omdøpt til Sarpsborg, mens gården i Borg ble omdøpt til Borregård.

Ras, oppbygging og nye eiere

Gårdens historie fra overdragelsen i 1312 til tidlig 1700-tallet er ikke like godt dokumentert. Imidlertid ble gården rammet av et jordskred på begynnelsen av 1700-tallet. Det sies at jordskredet tok med seg gården, 14 mennesker og 200 husdyr i skredet. Den daværende eieren, Jens Werenskiold og hans familie klarte seg, mens gården var ødelagt.

Werenskiold sørget for at gården ble gjenoppbygget, men på grunn av frykt for nye skred, fikk gården en annen beliggenhet. Snart stod gården på trygg grunn, og bestod av en og en halv etasje, som i dag er gårdens hovedfløy – og siden den gang har gården stått på samme sted som vi finner den i dag.    

I det historiske året 1814 tok Paul Olsen Thrane over gården. Thrane sørget for at gårdshuset fikk to fullstendige etasjer, og bodde der selv til 1818. Noen år etterpå, i 1832, solgte han gården til Sir John Henry Pelly fra England. Selv om engelskmannen sørget for at den første delen av sidefløyen ble bygget, anses perioden da Borregaard var i engelsk eierskap frem til 1880-årene, som en periode hvor gården forfalt.

Til fabrikk og forretningsvirksomhet

I 1889 fikk gården igjen nye eiere. The Keller Partington Paper Pulp Co. Ltd kjøpte gården på grunn av gårdens rettigheter til 50 % av Sarpefossen. Selskapet ønsket å bygge cellulosefabrikk ved fossen, noe de også gjorde.

Etter fabrikken stod klar, fungerte hovedgården som bruksskole for de ansattes barn frem til 1899. Etter denne perioden ble gården restaurert og fikk ny beboer i 1900, nemlig selskapet disponent, Oscar Pedersen. Stedet fungerte deretter som bolig for selskapets ledere frem til 1976.

Fra 1987 har Orkla vært eiere av gården, og fra sommeren 1988 har Borregaard Hovedgård i stor grad blitt benyttet som kurs- og konferanselokaler for selskapet.

Gården kan i dag leies for ulike selskaper og arrangementer.

© 2018: Turtips.net | Travel Theme by: D5 Creation | Powered by: WordPress
Privacy Policy